01.06
Oslo 1. juni: https://www.facebook.com/events/300793666716632/?fref=ts
Det blir for bra.
Annabel: http://annabel.bandcamp.com/
Dowsing: http://dowsing.bandcamp.com/
Youth Pictures of Florence Henderson: http://bandcamp.ypofh.com/
Oslo 1. juni: https://www.facebook.com/events/300793666716632/?fref=ts
Det blir for bra.
Annabel: http://annabel.bandcamp.com/
Dowsing: http://dowsing.bandcamp.com/
Youth Pictures of Florence Henderson: http://bandcamp.ypofh.com/
Ting jeg må huske å gjøre i Oslo (skriver det her slik at jeg ser det og husker på det før jeg tar toget opp)
Besøke alle de tre UFF-butikkene i sentrum
Spise chana masala på Albertine
Ta trikken
Ta banen til Sognsvann
Gå tur på St. Hanshaugen, sitte i parken
Gå innom Tiger og andre bra platesjapper
Spise på Vega
Tråle gjennom bunkene med klær i bruktbutikkene på Grünerløkka
Gå langs elven
Kjøpe kanelboller
Har jeg glemt noe nå?
På denne tiden i fjor pakket jeg ned alt jeg eide i pappesker og for hver bok, for hver film, for hvert klesplagg jeg pakket ned sank hjertet til jeg til slutt kunne kjenne det i tåspissene. Jeg hatet og elsket året jeg hadde hatt, visste at jeg kom til å savne St. Hanshaugen og alle stedene og menneskene jeg hadde falt for, visste at det ville gjøre vondt og godt, men håpte at jeg slapp å gråte når pappa skulle komme med den stygge, trofaste minibussen for å hente meg og eiendelene mine før vi skulle kjøre over fjellet til Bergen. Nå pakker jeg ned det jeg eier nok en gang for å flytte til et annet sted her i byen, men denne gangen føles det bare bra.
Min brevvenn Hannah sa at “Vet du hva som hjelper hvis man ikke vil tenke på gutter? Du må bare ikke tenke på dem. Det er det eneste som hjelper.” Hun har selvfølgelig helt rett.
Hvor blir de historiene vi har hatt av når nye historier tar til? Er det i det hele tatt mulig å begynne på nytt, starte over, puste ut og så fylle hver milliliter av lungene med frisk luft? Er det lov, er det riktig, er det bra, er det mulig?
Dagdrømmer om milde sommerkvelder, rulleskøyter, sykkelturer, salt sjø.
I know I’m unloveable
You don’t have to tell me
Oh, message received
Loud and clear
Loud and clear
I don’t have much in my life
But take it – it’s yours
Han har vel noen. “The best looking boys are taken.”
Føne håret tidlig om morgenen
Kjøre bil helt alene med den verste radiokanalen på fullt volum
Se gjennom bunker av nittitallsplagg for å finne noe brukbart
Lete etter godt gjemte påskeegg i skogen bak huset
Dra på båttur med kameraet i hendene
Jeg sitter på en parkeringsplass og venter på gudene vet hva, bilen er varm, himmelen utenfor er helt svart og alt jeg klarer å tenke er
var det alt
eller kommer det mer?
Jeg håper på mer, noe, hva som helst.
Jeg gjør nesten ingenting for å beskytte meg mot kulden lenger. Tar på meg den tynneste bomullskåpen jeg har, et par joggesko, og går ut. Kulden kommer til å kjempe seg inn til huden allikevel. Den unådige, evigvarende kulden som for øyeblikket holder til i feil by, feil del av landet. Det skal regne her, det skal være mildt vær og yr eller pøsregn, kanskje litt sol en gang i blant, men ikke bitende blå kulde midt i mars.
“Listen, Robert, going to another country doesn’t make any difference. I’ve tried all that. You can’t get away from yourself by moving from one place to another.”
Fiesta: The Sun Also Rises – Ernest Hemingway
Trenger klamme sommernetter.
Trenger sykkelturer i stekende sol.
Trenger salt sjø og tusen svømmetak.
Når jeg slår av alle lysene på soverommet mitt om kvelden kan jeg se sjøen bli reflektert i vinduene i bygningen tvers over gaten.
Jeg beklager så mye. Jeg lover å skjerpe meg.
Han sa: Ikke kom her med basisfeminismen din.
Jeg går inn i rommet og der står han, riktignok blant mange andre, men det er ham jeg ser. Han har noe eget over seg som styrer blikket mitt i hans retning, jeg prøver å skjule at jeg tenker det men hver centimeter av kroppen hans fremstår som ekstremt appellerende på meg. Litt lubben, pent kledd, kort hår, et veldefinert og markert ansikt, et smil jeg kunne ønske at ble sendt i min retning. Måten han beveger seg på, det at han kan musikk og at det at han kanskje er skikkelig, skikkelig bra, bare at det vil jeg nok aldri få vite. Jeg er ikke som ham, han er 10 av 10 og jeg vet ikke hva eller hvem jeg er for en som ham, sannsynligvis bare en av mange andre som fyller opp dette rommet.
“I was going to rise, do some typing and coffee drinking in the kitchen all day since at that time work, work was my dominant thought, not love – not the pain which impels me to write this even while I don’t want to, the pain which won’t be eased by the writing of this but heightened”
Det er søndag og det regner ute for første gang på en god stund. Det kjennes fint å ha regnet på plass igjen. Jeg spiser vaniljeis og drikker lakriste, lytter til myk musikk som tiner opp de tunge tankene og har på meg favorittundertøyet mitt (en truse med bilde av to lyseblå hvaler bak). Det er lunt her inne, lunt og behagelig, og det er så mye å glede seg til eller å glede seg over om dagen. Som for eksempel det at jeg snart skal kjøpe meg et nytt analogt kamera av en søt mann i en fotobutikk som ligger rett ved lesesalen eller at skoleveien min er full av smug, trehus, svarte katter, vakre menn og brostein.
“Jeg vet hvordan det er å være alene
Jeg har vært mye alene i livet”
2012 var et rart år. Jeg reiste tilbake til Oslo etter en lang juleferie, forelsket meg, var fortvilet, gikk på kino, leste på kafé, hadde filmkvelder i hopetall, gikk turer i parker og i Vår Frelsers gravlund, spiste indisk på Albertine, fikk kanelboller, klinte med franskmenn på Uglebo, gråt, gikk på konserter alene, forlot Oslo, reiste på interrail til Berlin, Wroclaw, Brno, Bratislava, Budapest og Pula med Trude, flyttet til Bergen, leste mye, savnet Oslo, hadde et sårt, svakt hjerte, hadde det bra, var glad for at jeg flyttet til Bergen, fikk nye venner, tenkte mye, reiste til Paris, reiste hjem på juleferie.
Ting jeg har bestemt meg for å gjøre i 2013:
Spise flere pannekaker + belgiske vafler
Invitere folk på te oftere enn tidligere
Løpe flere turer
Reise et sted alene for å skrive
Skrive oftere generelt sett
Fullføre zinet jeg såvidt har begynt på
Lese flere bøker på eget initiativ
Smile mer og bli kjent med flere
og ellers bare fortsette litt i samme spor som før.
Hjertet slår fortere, hardere, slagene gynger i brystet og det er vanskelig å puste, vanskelig å stå stille, vanskelig å la være å skjelve, vanskelig å vite hva jeg skal si, og for å unngå stormen som rører seg på innsiden løper jeg ut i vinden som blåser mot meg med så sterk motstand at det er så godt som umulig å bevege seg fremover i terrenget. Minus og minus blir pluss, tenker jeg, kanskje stormen du forårsaker i meg blir utslettet av vindstormen på utsiden.
Setter kursen mot Paris om bare noen få timer.